Sonette kommer fra italiensk, betyr «liten sang», og er en diktform som oppstod på 1200-tallet. I begynnelsen var dette kjærlighetsdikt, men idag skrives sonetter om alt mulig, f.eks. om sikringsskapets intrikate koblinger. Sonetten har en fastlagt form og streng rimstilling. Men som kjent kan begrensninger ofte trigge kreativiteten. Kjente sonettediktere er Petrarca og Shakespeare, i norsk litteratur Welhaven, og i nyere tid har Olav H. Hauge skrevet noen sonetter som er blant hans mest kjente dikt, bl.a. «Til eit Astrup-bilete». Det er også eksempel på en ekfrase, dvs. dikt inspirert av et kunstverk. De siste linjene av det diktet: «Dei er i riket sitt og sår si jord. / Og vårnatti er ljos av draum og gror. / Dei legg kje merke til at ein kjem stilt // i snjoskardet og stig på vatnet no. / Men då dei natta, såg dei månen vod / i gullserk ute der so unders mildt.» I dikthylla på Biblioteket står en sonette-antologi: «Ord som klinger». 
