Hver fredag møtes de ansatte på biblioteket til bokmøte, hvor alt nytt av film og litteratur som har kommet i løpet av uka presenteres. Vi får inn mye forskjellig i ulike sjangre; noe er kanskje populært og kjent allerede fra nyhetene, anmeldelser og lignende, mens andre ting havner under radaren. Her følger en liten smakebit på noe av det nye vi har å by på.

I blått – Maggie Nelson

Den amerikanske essayisten Maggie Nelson fikk sitt store gjennombrudd med Argonautene (utgitt på norsk i 2017). Nå er også den tidligere essaysamlingen I blått ute på norsk, i den samme filosofiske, humoristiske og stemningsfulle stilen som kjennetegner Nelson. Gjennom et mangfold av tekster, kunst, musikk og personlige erfaringer reflekterer hun over fargen blå og dens mangefasetterte betydninger og assosiasjoner. Kjærlighetssorg, melankoli, menneskelig uvitenhet og forskjellighet – den blå fargen blir, som Morgenbladets Bernhard Ellefsen påpeker, «et kraftfullt springbrett for refleksjon over den mulige avstanden mellom våre indre følelser og fenomener vi forholder oss til i fellesskap. Mange tinger blå, men ser vi samme blått? Vi elsker hverandre, men gjør vi det på samme måte, eller samtidig?»

Både Argonautene og I blåtter oversatt av Anne Arneberg og utgitt på Pelikanen forlag.

Ein lysare eld – Lennart Sjögren

Forfatteren og maleren Lennart Sjögren regnes som en av Sveriges fremste lyrikere. Til tross for sitt lange, produktive forfatterskap som har gitt ham en rekke store, litterære priser, er nok Sjögren en av de mindre kjente lyrikerne for det norske publikum. Med Ein lysare eld er et utvalg av hans verk ikledd nynorsk språkdrakt, gjendiktet av Jostein Sæbøe.
Naturen ligger som en grunntone i mange av diktene, og som Sæbøe påpeker har Sjögren en særegen evne til å balansere mellom «det uendeleg vakre og det tragiske og dystre.» Samlingen presenterer lyrikk som spenner fra 1980-tallet til 2017, og viser en fascinerende, original og ærlig dikter.

I dag føler jeg meg… – Mies van Hout

Å kunne uttrykke følelser er viktig for å utvikle et språk som gjør det mulig å fortelle andre hvordan man har det. Før man har utviklet dette språket kan man uttrykke følelser gjennom tegninger. I denne boka brukes farger og fisker med ulike «ansiktsuttrykk» for å beskrive det å være nervøs, lykkelig, forundret, nysgjerrig, rasende osv. Hvert oppslag har en følelse, en hovedfarge og en fisk – enkelt, men effektivt. Dette er også en inspirasjonsbok til å tegne egne følelser for å gjøre det lettere å snakke om følelsene sine.

Kobane Calling – Zerocalcare (pseudonym for Michele Rech)

Kobane Calling en drøyt 260 sider lang reportasjedagbok i tegneserieform, hvor vi følger tegneren Zerocalcare og hans opplevelser i den autonome regionen Rojava nord i Syria.

Selv om han trives best hjemme i Roma, dro Zerocalcare til Rojava fordi han var fascinert av det bokstavelig talt grensesprengende sosiale eksperimentet som foregår i der: I 2011, midt under den syriske borgerkrigen og mens IS var på fremmarsj, erklærte kurderne i Rojava selvstyre basert på radikale prinsipper om demokrati, kvinnefrigjøring, religionsfrihet, etnisk sameksistens og omfordeling av rikdom.

Anmelder Roy Søbstad i Empirix sammenligner den dokumentariske formen til Zerocalcare med kjente navn som Sacco og Delisle, men påpeker at «mens amerikanske Sacco er veldig seriøs, liksom alltid tynget av den dystre materien han jobber med, og canadiske Delisle er nøktern og tørrvittig, har Zerocalcare umiskjennelig middelhavstemperament.» Zerocalcare skildrer hverdagen til innbyggerne, som er presset mellom IS på den ene siden og det tyrkiske regimet på den andre, med både selvironisk vidd, svart humor og personlig engasjement. Vitnesbyrd fra de kurdiske frigjøringsstyrkene og sivilbefolkningen som er fanget i kryssilden, veksler med historieleksjoner og populærkulturelle sidesprang. Resultatet er en rørende og vittig fortelling om mot, motstand og solidaritet i en av de mest sønderrevne delene av verden.

Kobane Calling har solgt ut flere opplag i Italia og ble nominert til hovedprisen på tegneseriefestivalen i Angoulême. Den er oversatt til en rekke språk – nå også til norsk.

Aktuelle anmeldelser:

• Ellefsen, Bernhard: «Mange ting er blå, men ser vi samme blått?» Morgenbladet 30.11.18.
• Hverven, Tom Egil: «Kjærlighetssorg» Klassekampen 08.12.18.
• Søbstad, Roy: «Idealist med tegneblokk» Empirix 04.02.19