Rebusløsning

I anledning verdens bokdag den 23. april la vi ut en litteraturinspirert rebus på Facebook og Instagram. Var det noen som rev seg litt i håret av en rebus eller to? Frykt ikke, her er løsningen! Hvor mange fulltreffere ble det?

🤓⚱+🔥🏆 – Harry Potter og ildbegeret av J.K. Rowling

😯🎶❄🔥 eller 🎲👑 – A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin. (Alternativ tittel: Game of Thrones)

👬🦁❤ – Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren

🔪 – Kniv av Jo Nesbø

🦁🧙‍♀️♀️🚪 – Løven, heksa og klesskapet av C.S. Lewis

🤓⚡🏛🤫 – Harry Potter og mysteriekammeret av J.K. Rowling

👦👦👦👦🧔🧔🧔⚒ 🧝‍♂️🧙‍♂️💍 – Ringenes herre av J.R.R. Tolkien

🏅🧭 – Det gylne kompasset av Philip Pullman

🧙‍♀️♀️🧙‍♀️♀️🧙‍♀️♀️🧟‍♀️♀️🐭🐭🤶 – Heksene av Roald Dahl

💧🚢⬇️(🐇) Watership Down eller Flukten til Watership av Richard Adams

👴🌊 – Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway

⚡✉🦉 – Harry Potter og de vises stein av J.K. Rowling

🤺🤺🤺 – De tre musketerer av Alexandre Dumas

👧👗🐰⏱🎩 – Alice i eventyrland av Lewis Carroll

🖼➡️👨‍🦰 – Bildet av Dorian Grey av Oscar Wilde

👦🍬🏭 – Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl

🌃👭 – Nattsøsteren av Unni Lindell

🤵👩‍🦰❤💊🗡 – Romeo og Julie av William Shakespeare

🧛‍♀️♂️ – Dracula av Bram Stoker

🔪🚂 – Mord på orientekspressen av Agatha Christie

🌳🏹👨 – Robin Hood/The Merry Adventures of Robin Hood av Howard Pyle

❄👧 – Snøbarnet av Eowyn Ivey

👩👩👩‍🦰👱‍♂️♀️👩‍🦳🧑♀️👩‍🦱 – Syv søstre av Lucinda Riley

👠🇮🇪 – Italienske sko av Henning Mankell

🐱🐱⚔ – Kattekrigerne av Erin Hunter

🧜‍♀️♀️⬇️ – Den lille havfruen av H.C. Andersen

Lesetips: Simon Spier

I Becky Albertallis bok Simon og homo sapiens-agendaen får du en humoristisk og hjertevarm historie som passer perfekt i påskeferien.

Simon Spier har i teorien det perfekte liv. Foreldre som er glad i han, en fantastisk yngre søster og en kul eldre søster, han har også tre bestevenner: Nick, Abby og Leah. Men det er en ting vennene og familien ikke vet om Simon. Simon er nemlig homofil. Han har ikke fortalt det til noen, ikke fordi han ikke tror han kommer til å bli akseptert, men fordi han ikke er klar for det enda.  

Gjennom boka følger vi flere e-poster mellom Simon og en som går under navnet Blue. De snakker ofte og Simon føler han har et godt forhold til Blue, helt til en av klassekameratene hans finner ut om e-postene og truer med å fortelle om dem til hele skolen.  

Simon og homo sapiens-agendaen er en fortelling for ungdom om å finne seg selv og sin egen identitet, den skaper et godt bilde av familie forhold og vennskap, og den viser hvor viktig det er å få lov til å komme ut på egne premisser – alt dette flettet in i en romantisk komedie. 

Bokomtale av Regine A. Kjærran

Simon og homo sapiens-agendaen kan du låne i Bookbites, eller du kan bestille og hente den på biblioteket.

Stengt bibliotek

Tromsø bibliotek og byarkiv er stengt inntil videre. Årsaken er smittefare for koronavirus. 

Vi ber publikum om ikke å komme med innleveringer i denne tiden. Eventuelle purringer stoppes, og vi har fornyet alle lån til 30. mai i første omgang.

Selvbetjent bibliotek er også stengt. Dette gjelder hovedbiblioteket og avdelingene i Kroken og Tromsdalen.

Lån gratis e-bøker

I en bevilgning fra Nasjonalbiblioteket har bibliotekene i Troms fylke fått om lag 650 000 kroner til innkjøp av flere e-bøker og e-lydbøker.

Det kan kanskje være vanskelig å få tiden til å gå når vi er mer innendørs enn vi pleier, på grunn av korona-pandemien. Nå har du derfor en gyllen mulighet til å utforske den elektroniske verden av bøker. I appen BookBites er det nå flere tilgjengelige bøker enn noen gang tidligere.

En rekke sjangre
I appen kan du søke etter forfattere du liker og også ulike sjangre. Her finner du alt fra sakprosa til skjønnlitteratur, for både barn og voksne. Funksjonen gjør det også mulig for deg å bytte bok underveis, om du angrer deg på valget av bok.

Dersom du har dårlig syn, er det også en fordel at du kan forstørre tekststørrelsen etter synet ditt.

Hva må du gjøre for å skaffe deg BookBites?

Appen BookBites er kun tilgjengelig via mobil eller nettbrett for IOS og Android. Last ned appen fra Apple Store og Google Play. Når du åpner appen første gang vil du bli bedt om å registrere deg som bruker. Lånere må ha et nasjonalt lånekort som har et hjemmebibliotek i Troms fylke for å låne e-bøker fra BookBites.

Dersom du ikke har nasjonalt lånekort kan du skaffe deg det, selv om bibliotekene er stengt. Se mer informasjon her.

Holder stengt
Tromsø bibliotek og byarkiv holder stengt fram til og med 13. april for å forhindre smitte av koronaviruset. Dette gjelder også selvbetjeningen. Publikum behøver derfor ikke å komme med innleveringer i denne perioden. Eventuelle purringer stoppes, og alle lån er fornyet til 30. april.

Knirkelyder om natten

Har du noen gang hørt rare knirkelyder om natten og lurt på hva det er?  

Se for deg at du våkner en morgen og oppdager at alle de voksne er borte. Det er dette som skjer med Lucy Dyngerud. 

En dag våkner Lucy opp og finner ut at alle voksne har forsvunnet i løse luften! Det blir helt kaos i byen. Det er fest. Det er galskap. Alle ungene søler og roter og griser og rydder i allefall ikke opp etter seg. Mange barn syns det er kjempegøy at de kan gjøre hva de vil! Men Lucy vil heller finne ut hva som har skjedd.  

Hun har allerede mistet faren sin, og har ikke tenkt å la moren forsvinne også. Hun skal finne moren og ingen kan stoppe henne. 

Mens resten av ungene i byen springer rundt og er helt gale, legger Lucy en plan for å finne ut hva som har skjedd. Så, sent en natt, ser Lucy fire små, mystiske skapninger som knirker rundt på rommet hennes: GRYNT, GUFFE, KRAFS og SNØFT.  

Det er KNIRKERNE. Og de vet hva som foregår. 

«Knirkerne» kan lånes som ebok.

Å skrive på grensen

Om Sara Stridsbergs romaner.

“Jag skriver med blodet, köttet, hjärtat”

Kulturreportaget i P1, 13. Apr. 2019, Möt Sara Stridsberg – vinnare av Sverige Radios Romanpris 2019

Sara Stridsberg forteller til Sveriges radio at hun prøver å holde intellektet utenfor når hun skriver. At det blir en direkte linje fra hånda som skriver til teksten på skjermen. Den beskrivelsen stemmer godt med min egen opplevelse av hennes tekster – det er som om hun skufler materialet direkte fra hjertet.

Sara Stridsberg er for øyeblikket et stort navn innen nordisk samtidslitteratur og hennes siste bok Kjærlighetens Antarktis har fått strålende kritikker.

Under gir jeg en liten introduksjon til de andre bøkene til Sara Stridsberg. Hennes forfatterskap i sin helhet inneholder også skuespill og andre tekster, men i denne omgang tar jeg for meg romanene.

Mot tidevannet

Sara Stridsbergs debut Happy Sally kom ut i 2004 og på norsk i 2014. Her har vi en rammefortelling om en kvinne, Ellen, som bor sammen med mann og barn, og som er besatt av langdistansesvømming.  Hun har satt seg fore å krysse Den engelske kanal, akkurat som Sally Bauer gjorde i 1939, som første kvinnelige svømmer i Skandinavia. Inni denne rammefortellingen finner vi fortellingen om selve Sally Bauer, som forteller om sitt liv – hovedsakelig svømminga og kjærligheten.

Happy Sally er en bok som dunster av saltvann og undervannsplanter. Og det dunster også av en besatthet som etterhvert viser seg å være vanskelig å stoppe, og hvor mange ting risikerer å gå med i dragsuget. Vannet og kanalen har en magnetisk tiltrekning på Ellen som trekker i henne og som gjør at hun er villig til å satse høyt.  Til tross for et ganske mørkt tema også i denne, er Happy Sally en fryd og en nytelse å lese. Språket glitrer og forfører og du blir dratt inn, like oppslukt av det vakre og uimotståelige og det farlige ved havet som de besatte svømmerne.

Drømmen om en annen verden

Man kan si om alle Stridsbergs romaner at de tar utgangspunkt i noe virkelig, og bygger en fiksjon rundt det på en sånn måte at fiksjon og virkelighet og drøm glir inn i hverandre. Selv sier hun at hun ikke tror på skillet mellom fiksjon og litteratur. At virkeligheten er bygd opp av så mange fiksjoner, som vi lever i, og som dermed blir virkelighet for oss, og som et resultat blir de to vanskelige, om ikke umulige å skille. (Aschehougs Podcast, 20. Mars 2015, Nr. 3 – Sara Stridsberg, KUD – prisvinnere og Tronsmo)

Sara Stridsberg fikk Nordisk råds litteraturpris for sin andre roman, Drømmefakultetet, i 2007. Romanens heltinne, eller anti-heltinne, er beskrevet med utgangspunkt i den virkelige Valerie Solanas (1936 – 1988). Hun var amerikansk ekstremfeminist, prostituert, fyllik og stoffmisbruker. I boken tar Stridsberg utgangspunkt i det vi vet om henne, og deretter kjører hun på med fri fiksjon. Den narrative strukturen er ofte en dialog mellom Solanas og andre stemmer. Det kan være mellom Fortelleren og Valerie, de to som snakker sammen. Fortelleren som forsøker å få Solanas i dialog, samt gi henne aktelse og oppmuntring, og Solanas som snerrer irritert av forsøket mens hun durer avgårde på sin egen destruktive bolldoser-aktige måte. Her fins også samtaler mellom Valerie og doktoren hennes, mellom Valerie og moren Dorothy, mellom Valerie og påtalemyndigheten under rettsak. Dette utgjør en stor del av teksten, i tillegg til tilsynelatende autentiske utdrag fra sykehusjournaler, rettsreferater og politirapporter. Alt beskrevet gjennom et gnistrende språklig overskudd, hvor det veldig såre avløses av det rå og barske gatespråket.

 Drømmefaktultetet er ofte fornøyelig lesning, det ligger en rasende energi i teksten som vibrerer ut fra sidene, som faktisk er underholdende og gir en positiv energi. Helt i Valerie Solanas ånd, skulle man tro. Boka er overdrysset av masse beksvart humor som balanserer ut det enormt tunge stoffet.  Tilsammen tegner alle stemmene opp et portrett av en kompromissløs kvinne med en seig overlevelsesevne som kanskje ble født under uheldige omstendigheter, som kanskje var usedvanlig intelligent men misforstått, som kanskje var for mye for verden å håndtere. Som kanskje lyste for sterkt, ville for mye.

Valerie Solanas ble tatt opp av doktorprogrammet i psykologi og hun skrev det feministiske manifetstet SCUM (Society for cutting up men). Manifestet gikk kort sagt ut på å forklare hvordan all verdens problemer skyldes menn, som derfor bør utryddes. Solanas ble også kjent for å ha prøvd å drepe Andy Warhol. Sara Stridsberg oversatte manifestet i forbindelse med skrivingen av boka. Valerie Solanas døde i et fattigherberge i San Fransisco i 1988.

Portrettet av Valerie Solanas i Sara Stridsbergs penn er så sterkt at det tar pusten fra deg. Det er en hjerteskjærende, rå og uendelig øm beskrivelse av en tragisk skjebne og en bemerkelsesverdig kvinne. Stridsberg sier hun må elske sine karakterer, for å skrive om dem. Og det er nok det hun gjør også i dette tilfellet, hun har så mye kjærlighet for Valerie Solanas at det stråler ut fra teksten.

Defekt i intimiteten

“Det fins bara nu, det fins bara drömmen, det fins bara döden”

(Podcast for Svensk radio, P1, 29. Mars 2010, Sara Stridsberg i samtale med Hanna Carlander)

I Sara Stridbergs tredje roman tar hun utgangspunkt i Lolita-gestalten, fra Vladimir Nabokovs kjente Lolita fra 1955. Boken som vekte anstøt verden over på grunn av sitt tema, seksuelle overgep på barn, og ble blant annet forbudt i USA. Sara Stridsbergs ville undersøke mulighetene for å bli en voksen kvinne ut fra de forutsetningene som kunne tenkes ligge i en slik gestalt, og følge henne hele veien ut. Hun ville undersøke skammen i å bli en voksen kvinne – en falmende rose – hun ville følge Lolita hele veien til graven. Skrive den uskrevne fortellingen som Nabokov startet.

I Darling River (2011)er det fire historier som speiler hverandre. Det er Lo, som er 12 år, som er på en endeløs reise rundt med sin far i hans Jaguar, det er Dolores og elskeren Richard Schiller, det er den navnløse moren som forlater sin familie og som reiser rundt og oppsøker katastrofescener rundt om i verden, og det er en hunn-ape som blir dressert til å tegne med kullstift av en vitenskapsmann.

Sykdommen Stridsberg prøver å angripe i denne boken, blir en del av boken selv. Sara Stridsberg sier at hun kan bare skrive på den grensen. Darling River er like syk som den sykhet den beskriver, noe som forklarer at den er så vanskelig følelsesmessig å lese. Fordi den er så motsetningsfull, den er vakker og avskyelig på samme tid. Hun blotter sykdommen og gjør den synlig og håper på at leseren kan identifisere den sykdommen.

I Beckomberga gjør hun det samme – går inn i grenseoverskridelsen mellom det friske og det syke og forsøker å skrive fra det utgangspunktet i fortellingens form. Hun ønsker å nærme seg det utgangspunktet i en romanfigur og ikke som et gjenskapt minne. Stridsberg sier at hun vil ikke vil skrive det helt som det er, men mener det kun er historien som kan få til å dette perspektivet.

 Det litterære språket er ikke friskt, sier Stridsberg. Det er pervertert. Det har ikke noe med logikken å gjøre. At språkets førførelse, muligheten til løgn og forstillelse er det som hever litteraturen opp til det der nivået som logikken ikke når, som er kunsten.

I samme podcast snakker Stridsberg om de voldelige relasjonene i bøkene hennes og om at det finnes skjebner som inneholder vold som samtidig kan være lykkelig, sier hun. At volden kan bli en trøst, for noen, dersom den samtidig er din eneste inngangsport til kjærlighet og varme og omsorg.

Tilbake til galskapen

Beckomberga (2014) foregår for en stor del i og rundt mentalsykehuset med samme navn, som hadde sin storhetstid i velferdsstaten Sverige på midten av 1900 tallet. Sara Stridsberg sier at ideen til romanen opprinnelig kom som en ide om mennesker som en gang var innlagt, og som vender tilbake til institusjonen senere i livet. Hun så for seg en mann som står ved bygningen og ser inn, som står og trykker sine hender mot bygningen, “som om det slog ett slags hjärte där inne” (Aschehougs podcast Nr. 3 – Sara Stridsberg,  20. Mars 2015).

Men så var det tilfelle at hun selv har et personlig forhold til akkurat dette sykehuset, på grunn av at hennes far var innlagt der, og dermed ble det naturlig å ta dette med i boka.

Dermed blir Jackie som gestalt født, først og fremst som datteren til Jimmy (Jim) Darling. Jimmy blir funnet hardt medtatt i en snøfonn og innlegges på Beckomberga en vinterdag i 1945, og i årene som kommer tilbringer Jackie stadig mer tid her hun også.  Mesteparten av tiden i romanen er vi innenfor sykehusets rustrøde fasade eller i Klockhusparken som er friområdet rundt.

Vi får innblikk i Jimmys liv gjennom dialoger med overlegen Edvard, som han fester med i smug, med ekskona Lone som stadig må fly over store hav, men som alltid kommer tilbake, og med dattera Jackie, som alltid er der. Jackie vet at Jimmy alltid gjør det Jimmy vil, og kanskje ikke elsker noen, men alt Jackie vil er å være der for Jimmy. Hun blir kjent med de andre innsatte og forholder seg til dem, særlig kanskje til Paul.

Beckomberga er ytre sett en veldig trist historie, og den er mørk. Når man leser boka veksler det mørke og det lyse hele tiden, og det finnes alltid noe mørkt i det lyse og alltid noe lyst i det mørke. Og dette beskrives i et språk som gnistrer av poetisk overskudd. Stridsberg sier selv at hun tror hun kanskje på ordentlig ikke klarer å skille mellom lys og mørke.

Og kanskje er det derfor hun får til så stor skrivekunst, tenker jeg, at hun får meg til å se noe uendelig vakkert i det mørkeste mørke. Og å lure på om det skillet egentlig eksisterer.

Blodets frysepunkt

Ved starten av Kjærlighetens antarktis (2018), Stridsbergs siste og femte roman, møter vi hovedpersonen Kristina, i skogen, rett etter dødsøyeblikket. Det er den døde Kristina som fører ordet, til fortiden og fremtiden. Hun kretser gjennom romanen stadig tilbake til dette øyeblikket for drapet, med ulike detaljer lagt til. Hun ser på sin egen fortid og hun ser på livet slik hun etterlot det, og som lever videre uten henne.

Kristina er prostituert og rusmisbruker. Hun har to barn som hun har mista omsorgsretten til. Den eldste, Valle, ble tatt fra henne da han var 3 år, og den yngste ga Kristina selv fra seg idet han ble født.  Vi blir kjent med hennes historie, hennes barn, moren  Rahksa.

Stridsberg sier i Litteraturhusets podcast fra 1. februar 2019 hvor hun samtaler med Karin Haugen, at hun ville speile den sensasjonslystne krim-industrien som forherliger mannen som drapsmann og bruker døde kvinnekropper som statister og ofre. Stridsberg adresserer denne opptattheten av de døde kvinnekroppene fra krimindustrien. Det er som om hun sier: – Hvis du først har lyst til å se skal jeg ta deg med helt inn i ugjerningen og få deg til å se, på ordentlig, på nært. Hun fører leseren helt inn, helt til kanten av eksistensen.

Kristina vil ikke og kan ikke beskytte seg. Jeg fortjente det, jeg visste hva jeg gjorde, sier hun igjen og igjen; og til jegeren: – Gjør med meg det du vil. Stridsberg setter flombelysning på utsattheten og viser den frem. Hun skriver om de ansiktsløse som ikke kan forsvare seg, de som ikke har et eget rom, som er fratatt verdighet og beskyttelse, og som ikke kommer videre.

Det er noe radikalt humant med Sara Stridsberg sitt perspektiv som jeg ikke har funnet noe lignende av andre steder i litteraturen. Det finnes en etisk tyngde bak teksten og en politisk nerve som gjør at du ikke kan forholde deg likegyldig. Du er nødt til å stille spørsmål. På den måten er alle hennes bøker det jeg kaller bøker å tenke med. De snur opp-ned på spørsmålene eller besvarer dem fra en annen kant. Og det er gjort på en sånn måte at man føler at tankene som kommer ut av den prosessen, de har ingen andre lagt der. De er dine egne, men kanskje har du ikke sett det på akkurat den måten før. Hun manipulerer og forfører kanskje med språket, som er helt strålende, men når det kommer til den emosjonelle opplevelsen av teksten og den etiske stillingstakinga som følger med, så lar hun deg være helt alene.

Men det er ikke det som kommer først, dette er noe man får i tillegg, en heldig bivirkning. Det som kommer først, for meg i alle fall, er språket. Sara Stridsberg har et språk som er estetisk vakkert, det er kjølig analytisk, det friskt og uvant og svulmende poetisk uten å bli i nærheten av svulstig eller forslitt. Men mest av alt er det et språk det er godt å være i. Jeg mener jeg har lest et sted at hun ble betegnet som en trollkvinne med ord. Jeg kunne sagt noe lignende. Sara Stridsberg skriver bøker som får meg til å bli oppglødd, til å avbryte lesinga bare for å reise meg opp og fortelle nærmeste person, uavhengig om det finnes noen i rommet jeg sitter i, hvor bra dette er. Og så straks sette meg ned og lese videre.

Skrevet av: Anne Kristine Steien

Referanser/podcaster:

Litteraturhuset. 1. feb. 2019 – Sara Stridsberg og Karin Haugen om Kjærlighetens Antarktis

Kulturreportaget i P1, 13. Apr. 2019 – Möt Sara Stridsberg – vinnare av Sverige Radios Romanpris 2019

Aschehougs Podcast, 20. Mars 2015, Nr. 3 – Sara Stridsberg, KUD – prisvinnere og Tronsmo

Biblioteket, Sveriges radio, 20. Mar. 2010 – Sara Stridsberg om Darling River och Klassikerrummet om Leoparden av Giuseppe Tomasi di Lampedusa                                                                                                                                         

På vei mot toppen

16 år gamle Bris drøm er å bli rap-artist. Faren hennes var en kjent rapper som ble drept av en konkurrerende gjeng. Vi er i et forstadsområde befolket av fattige, afroamerikanske familier. Ikke alle er like fattige som Bri.

Etter farens død fant moren til Bri trøst i rusen. Hun ble narkoman, og Bri og storebroren bodde flere år hos besteforeldrene. Bris utgangspunkt er med andre ord ikke det beste.

Men hun har en drøm om å bli rapper selv, og hun er virkelig god til det. Hun har gode tekster og når hun konkurrerer med andre er hun suveren. Men hva skjer når andre misforstår tekstene og ordene hennes?

Jeg er så ekspressiv

At jeg blir kalt aggressiv

Hun opplever at ordene hennes blir oppfattet og tolket feil. At hennes ord blir brukt som en oppfordring til vold. Og av foreldre og andre voksne blir hun sett på som en gangster som de ikke vil at deres barn skal være sammen med. Samtidig har familien hennes allerede opplevd at faren ble drept og de er redd for at det samme kan skje med Bri.

Men Bri har bestemt seg. Hun vil nå toppen. Hun vil bli tidenes største rapper. Hun må bare finne ut hvem hun er og hvem hun vil være. Den stereotype sinte afroamerikanske ungdommen, eller en mildere utgave som ikke kjennes helt som henne selv.

På vei mot toppen er en historie om å kjempe for sine drømmer – mot alle odds. En historie om en sterk jente som også har sine svake sider. Om den desperate virkelighet som mange fattige, svarte familier opplever i dagens USA. Og om musikk.

På vei mot toppen av Angie Thomas finner du som e-bok i Bookbites.

Omtale: Tove Nilsen