Les for Svingende

Les for svingende er en sommerlesekampanje for alle barn i 1. –7. klasse i regi av Tromsø bibliotek og byarkiv og folkebibliotekene i Dyrøy og Gratangen. Kampanjen er gratis!

Les for svingende starter 1.juni og avsluttes 31.august.

Lesing er viktig for læring, og Les for svingende hjelper barna å holde lesenivået oppe i sommerferien. Les for svingende 2020 er utformet som en bokbingo. Lesekortet er et bingoskjema med 5×5 ruter hvor hver rute inneholder en leseutfordring. Når barna har lest, fyller de ut tittel og forfatter på lesekortet. Når de får bingo vannrett, loddrett eller på skrå går de til biblioteket og får et Les for svingende-armbånd. Deretter kan de fortsette å lese og fylle ut på samme skjema. Eller de kan hente et nytt. Det er mulig å få max 5 bingo på samme kort. Hver leste bok kan bare føres opp en gang på hvert lesekort.

Lesekortene hentes på biblioteket eller er tilgjengelig til utskrift: Her finner du lesekortet!

Sjekk også gjerne våre lesetips!

Lykke til 😊

Brettspill hos oss

Nå kan du låne brettspill på biblioteket! Vi har kjøpt inn en rekke brettspill – med gode innspill fra dere! Du kan bestille våre brettspill via katalogen vår. Utlånstiden er 2 uker.

Bibliotekar Vanessa presenterer sinefavoritter!

Pandemic

Man skulle tro vi kjøpte brettspillet på grunn av den aktuelle situasjonen: I brettspillet Pandemic er vi nemlig en gruppe eksperter som prøver å redde verden fraen pandemi. Det er fire dødelige sykdommer som sprer seg rundt verden og kun når vi samarbeider kan vi unngå at disse sprer seg. Spillet passer for opptil fire personer, produsenten oppgir en aldersgrense på 10 år som vi kan si oss enig i.

Pandemic skiller seg ut fordi i dette spillet vinner ikke én person med mest poeng, nei, vi vinner eller taper som lag. Vi spiller mot spillet. Samtidig er spenningen på topp i spillet: Du vet aldri hvor den neste sykdomsepidemien oppstår – og det gjelder å handle før denne utvikler seg til en pandemi. Liker du strategispill, vil du elske dette!

Hint

Strategispill er ikke din greie, sier du? Sjekk ut Hint. I Hint spiller dere i to lag og mimer, tegner, nynner og beskriver med ord. Det gjelder å gjette riktig ord. Samtidig må du passe på: Det er alltid et ord som ikke burde gjettes! 

Spillet passer for ungdom og voksne og dere trenger å være minst fire stykker – men utover det er det ikke noe grense. Dette gjør spillet til et perfekt partyspill. Morsomt, lett å forstå og dere kommer til å ha mye å le av! Hint er også kåret til Årets Selskapsspill 2015.

Splendor

Dette spillet vil overraske deg: Spillet ser utrolig simpelt ut og det tar veldig kort tid å sette deg inn i reglene. Likevel er det mye å tenke over når du skal kjøpe edelstein og samle seierpoeng – som gjør spillet utrolig gøy. Dette er et strategispill som passer for 2 – 4 spillere fra 10 år og oppover. I spillet vinner du når du samler 15 seierpoeng, men personlig synes jeg at poenggrensen kunne være høyre – prøv det ut selv du!

Jenga

Jenga er en klassiker som passer for hele familien: Dere fjerner bit for bit fra et høyt tårn – men pass på at tårnet fortsatt blir stående! Trekker du ut brikken som gjør at tårnet raser sammen, taper du. Produsenten sier at Jenga krever minst to spillere – men hey, du kan egentlig til og med spille mot deg selv, hvis du vil? Passer for barn, ungdom og voksne.

Klar for neste brettspillkveld? Sjekk ut alle våre brettspill!

Manglende hentemelding

På grunn av en feil i systemet vårt, er det dessverre flere lånere som ikke har fått hentemelding på reservert materiale. Dette skal kun gjelde for de som vanligvis mottar sine hentemelding på e-post.

Vi beklager så mye for de ulempene dette medfører!

Feilen er nå funnet, men vi anbefaler alle som venter på noe om å logge inn på ‘min side’ på nett eller i Bibliofil-appen for å sjekke hva de har til avhenting.

Ta gjerne kontakt med oss hvis du trenger hjelp til dette, eller har spørsmål.

Dysleksi Norge kommer

Dysleksi Norge inviterer deg som er mellom 6 og 10 år til en spennende dag! Ta med deg foreldrene dine, og få leseglede!

Turid Noddeland Nygård fra Dysleksi Norge vil vise bøker som passer for deg som synes lesing er litt trått. Hun skal også snakke litt om lesetips og lesestrategier og apper. I tillegg skal hun lese og formidle flere ulike bøker.

Vi håper å se deg der!

Arrangementet er gratis, og vi har et gratislotteri med bøker som premie.

Lesetips i sommer

Nå er det like før våre sommerlesekampanjer Sommerles og Les for svingende, er i gang. Startskuddet går 1. juni og vi ønsker å gi alle interesserte noen gode tips til bøker å starte kampanjen med.

I linken nedenfor vil du finne en fin oversikt over en rekke nye bøker vi anbefaler, hver bok har en direkte link til våre nettsider hvor du kan reservere boka. Bøkene er delt inn etter klassetrinn, men kan fint leses på tvers av aldersgruppene.

Lykke til med lesingen! 🙂

Lesetips til Sommerles og Les for svingende 2020

Lokalnytt – boktips

Fra lokalhistorisk samling: En finsk bok opprinnelig utgitt på 1920-tallet som kommer på norsk for første gang i år har gitt historiker og medeier i hjemmekontoret stjerner i øynene.

– Er den utgitt nå? Jeg må rett på bokhandelen og kjøpe den selv!

Det var kommentaren da jeg tok med hjem bibliotekets nyinnkjøpte eksemplar. Og jeg spør: hvorfor det? Hva er det som gjør dette til en eksepsjonell bok i 2020, hundre år etter at den ble skrevet?

Historiker Rolf Inge Larsen svarer:

Rolf Inge Larsen

Dette er norsk folkeminnehistorie som ikke har vært tilgjengelig i norsk språkdrakt tidligere. Samuli Paulaharju beskriver det nordnorske livet, og da særlig blant kvenene. Sammen med kona  Jenny reiste han rundt og fotograferte og dokumenterte hverdagsliv. Til sammen var de på fem reiser i Norge.

– Hvor i Nord-Norge var de?

I Nord-Troms og i Finnmark, stort sett over alt! Dette er et praktverk med spennende bildemateriale og tegninger av både Samuli og Jenny Paulaharju. De har også samlet og tatt med eksempler på rim og regler og hverdagens ritualer fra de ulike stedene.

Fikk du lyst til å lese mer? Vi har den på biblioteket!

Samuli Paulaharju: Kvenene – et folk ved ishavet

Monika Steinholm

3. juni kl 10.00 sparker vi i gang sommerens lesekampanjer på Tromsø bibliotek.

Her får du informasjon om Les for Svingende og Sommerles.no

Forfatter Monika Steinholm forteller om og leser fra Ankh-serien.

Kampanjen varer fra 1. juni til 31. august, og er åpen for barn i 1. – 7. klasse. Årets skolestartere kan også delta.

Mer informasjon om kampanjene finner du på www.sommerles.no og på bibliotekets nettside.

Arrangementet streames slik at du kan delta hjemmefra!

Arrangementfoto: Miriam Leiros

Vi åpner dørene

Fra mandag 18. mai kl. 12:00 åpner vi dørene igjen for vårt kjære publikum. På hovedbiblioteket er åpningstidene følgende:
Mandag og torsdag kl. 12-19
Tirsdag, onsdag og fredag kl. 09-15
Lørdag kl. 11-15
Søndag kl. 12-16

Bibliotekene i Kroken og Tromsdalen har sine vanlige åpningstider:
Mandag kl. 13-19
Tirsdag kl. 09-15:30
Onsdag kl. 09-15:30
Torsdag kl. 13-19
Fredag: stengt
Lørdag kl. 11-15

Vi åpner gradvis opp, og våre tjenester er ganske begrenset de første ukene. Du kan komme inn, lete i hyllene etter det du trenger, og låne og levere bøker. Du kan oppholde deg i bygget i maks 30 minutter. Det er mulig å skrive ut fra egen PC eller mobil og betale med kort på nett.  Du kan dessverre ikke oppholde deg på lesesal eller i sittegrupper. Du kan heller ikke bruke PC-er, aviser, kaffemaskin eller toaletter.
Selvbetjent bibliotek er fortsatt stengt.

Vi er tilgjengelige i skrankene for spørsmål i åpningstidene. Hvis du trenger lengre veiledning, for eksempel med særemne eller slektsforskning, kan du kontakte oss på telefon 77 79 09 00 eller epost biblioteket@tromso.kommune.no..

I løpet av juni regner vi med at det meste vil kunne åpnes opp, dersom situasjonen ikke endrer seg.

Vi gleder oss over å kunne åpne dørene igjen!

Åpent for fjernlån

Trenger du en bok som vi ikke har på biblioteket? Fra og med 11. mai åpner Biblioteksøk, slik at du selv kan bestille bøker igjen. På grunn av korona-situasjonen er tilbudet noe begrenset, så vi kan derfor ikke garantere at det du ønsker deg er mulig å få tak i. Du må også regne med at det kan ta lenger tid før bøkene er klar til avhenting hos oss. Vi hører gjerne fra deg, og hjelper deg så godt vi kan!

Slik bestiller du

Fra og med mandag 11. mai vil det være mulig for deg å bestille bøker selv gjennom Biblioteksøk. Da logger du inn med nasjonalt lånekort og pin-kode eller passord. Du kan også ringe eller sende oss en e-post:

Hovedbiblioteket:
Telefon: 77 79 09 00 (man-fre kl. 12-15)
E-post: ellen.berg.larsen@tromso.kommune.no

Kroken:
Telefon: 48 29 57 79 (tar telefonen i vanlig åpningstid)
E-post: kroken.bibliotek@tromso.kommune.no

Tromsdalen:
Telefon: 77 63 54 39 (tar telefonen i vanlig åpningstid)
E-post: tromsdalen.bibliotek@tromso.kommune.no

Har du spørsmål?

Dersom du har spørsmål om fjernlån kan du kontakte Ellen Berg Larsen på e-post: ellen.berg.larsen@tromso.kommune.no

Bestill og hent

Er du låner kan du bestille og hente bøker fra biblioteket. Du må likevel være frisk for å hente bøker.

Slik bestiller du på nett
Den enkleste måten å bestille på er å bruke Bibliofil-appen, eller å logge inn via vår nettside. Du bruker lånenummer og pin-kode eller passord for å logge inn. Søk opp det du vil ha og bestill. Husk å sjekke at det du vil bestille er ledig på det biblioteket du vil hente på.

Logg inn via bibliotekets nettside

For deg som ikke kan bestille bøker på nett
Hvis du har problemer med å bestille på nett, kan du bestille på e-post eller telefon. Ved telefonbestilling ber vi deg om å ringe innenfor disse tidspunktene:

Telefontreffetid på hovedbiblioteket:
Mandag til fredag 12:00­­–1500

Telefon: 77 79 09 00
E-post: biblioteket@tromso.kommune.no

Du kan også kontakte våre filialer i Kroken og Tromsdalen.

Slik henter du
Du får beskjed på SMS eller e-post når bestillingen din er klar, og du må hente den innen en uke. Av hensyn til smittevern, låner vi ut bøkene og pakker dem i poser før de hentes. Bøkene blir utlevert i inngangspartiet ved biblioteket du henter på. Husk å ta med lånekort eller legitimasjon for deg selv og/eller for den du eventuelt henter for. Du kan hente bøker på disse tidspunktene:

Åpningstider på hovedbiblioteket
Mandag kl. 16-19
Onsdag kl. 12-15
Fredag kl. 12-15
Lørdag kl. 11-15

Åpningstider i Kroken og Tromsdalen
Bibliotekene i Kroken og Tromsdalen har vanlige åpningstider.
Her finner du åpningstidene for filialene

Tilbud om hjemkjøring
De som er i risikogruppen eller i karantene får tilbud om hjemkjøring. Ring oss i telefontiden mandag til fredag kl. 12–15 for å gjøre en avtale om dette.

Smittevern
Bestillingen din blir plukket og pakket av friske ansatte. Vi er spesielt opptatt av håndvask og hygiene når vi behandler bestillingene, og de pakkes i nye, rene poser. Vi følger ellers råd og veiledning fra myndighetene. Når du skal hente bokpakken din, ber vi om at du også følger FHIs retningslinjer for smittevern.

Innlevering av bøker

Fra mandag 27. april kan lånerne våre hente og levere sine bøker på hovedbiblioteket og filialene på følgende dager: mandag kl. 16.00-19.00, onsdag kl. 12.00-15.00, fredag kl. 12.00-15.00 og lørdag kl. 11.00-15.00.

Skal du hente noe får du beskjed på SMS eller e-post når bestillingen din er klar, og du må hente den innen en uke. Bøkene blir utlevert i inngangspartiet ved biblioteket du henter på. Husk å ta med lånekort eller legitimasjon for deg selv og/eller for den du eventuelt henter for. 

Se også Koronaviruset og biblioteket.

Bokposer for barn

Har du barn kan vi sette sammen en bokpose med bøker som passer i alder og interesser. 

Send en epost til biblioteket@tromso.kommune.no med navn, lånenummer og henteavdeling. Si litt om interesser, alder på barnet, eventuelle barna om du har flere, og hvor mange bøker du ønsker, så ordner vi en pose klar!

Du mottar en epost eller sms når posen er klar til å hentes.

Rebusløsning

I anledning verdens bokdag den 23. april la vi ut en litteraturinspirert rebus på Facebook og Instagram. Var det noen som rev seg litt i håret av en rebus eller to? Frykt ikke, her er løsningen! Hvor mange fulltreffere ble det?

🤓⚱+🔥🏆 – Harry Potter og ildbegeret av J.K. Rowling

😯🎶❄🔥 eller 🎲👑 – A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin. (Alternativ tittel: Game of Thrones)

👬🦁❤ – Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren

🔪 – Kniv av Jo Nesbø

🦁🧙‍♀️♀️🚪 – Løven, heksa og klesskapet av C.S. Lewis

🤓⚡🏛🤫 – Harry Potter og mysteriekammeret av J.K. Rowling

👦👦👦👦🧔🧔🧔⚒ 🧝‍♂️🧙‍♂️💍 – Ringenes herre av J.R.R. Tolkien

🏅🧭 – Det gylne kompasset av Philip Pullman

🧙‍♀️♀️🧙‍♀️♀️🧙‍♀️♀️🧟‍♀️♀️🐭🐭🤶 – Heksene av Roald Dahl

💧🚢⬇️(🐇) Watership Down eller Flukten til Watership av Richard Adams

👴🌊 – Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway

⚡✉🦉 – Harry Potter og de vises stein av J.K. Rowling

🤺🤺🤺 – De tre musketerer av Alexandre Dumas

👧👗🐰⏱🎩 – Alice i eventyrland av Lewis Carroll

🖼➡️👨‍🦰 – Bildet av Dorian Grey av Oscar Wilde

👦🍬🏭 – Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl

🌃👭 – Nattsøsteren av Unni Lindell

🤵👩‍🦰❤💊🗡 – Romeo og Julie av William Shakespeare

🧛‍♀️♂️ – Dracula av Bram Stoker

🔪🚂 – Mord på orientekspressen av Agatha Christie

🌳🏹👨 – Robin Hood/The Merry Adventures of Robin Hood av Howard Pyle

❄👧 – Snøbarnet av Eowyn Ivey

👩👩👩‍🦰👱‍♂️♀️👩‍🦳🧑♀️👩‍🦱 – Syv søstre av Lucinda Riley

👠🇮🇪 – Italienske sko av Henning Mankell

🐱🐱⚔ – Kattekrigerne av Erin Hunter

🧜‍♀️♀️⬇️ – Den lille havfruen av H.C. Andersen

Lesetips: Simon Spier

I Becky Albertallis bok Simon og homo sapiens-agendaen får du en humoristisk og hjertevarm historie som passer perfekt i påskeferien.

Simon Spier har i teorien det perfekte liv. Foreldre som er glad i han, en fantastisk yngre søster og en kul eldre søster, han har også tre bestevenner: Nick, Abby og Leah. Men det er en ting vennene og familien ikke vet om Simon. Simon er nemlig homofil. Han har ikke fortalt det til noen, ikke fordi han ikke tror han kommer til å bli akseptert, men fordi han ikke er klar for det enda.  

Gjennom boka følger vi flere e-poster mellom Simon og en som går under navnet Blue. De snakker ofte og Simon føler han har et godt forhold til Blue, helt til en av klassekameratene hans finner ut om e-postene og truer med å fortelle om dem til hele skolen.  

Simon og homo sapiens-agendaen er en fortelling for ungdom om å finne seg selv og sin egen identitet, den skaper et godt bilde av familie forhold og vennskap, og den viser hvor viktig det er å få lov til å komme ut på egne premisser – alt dette flettet in i en romantisk komedie. 

Bokomtale av Regine A. Kjærran

Simon og homo sapiens-agendaen kan du låne i Bookbites, eller du kan bestille og hente den på biblioteket.

Stengt bibliotek

Tromsø bibliotek og byarkiv er stengt inntil videre. Årsaken er smittefare for koronavirus. 

Vi ber publikum om ikke å komme med innleveringer i denne tiden. Eventuelle purringer stoppes, og vi har fornyet alle lån til 30. mai i første omgang.

Selvbetjent bibliotek er også stengt. Dette gjelder hovedbiblioteket og avdelingene i Kroken og Tromsdalen.

Knirkelyder om natten

Har du noen gang hørt rare knirkelyder om natten og lurt på hva det er?  

Se for deg at du våkner en morgen og oppdager at alle de voksne er borte. Det er dette som skjer med Lucy Dyngerud. 

En dag våkner Lucy opp og finner ut at alle voksne har forsvunnet i løse luften! Det blir helt kaos i byen. Det er fest. Det er galskap. Alle ungene søler og roter og griser og rydder i allefall ikke opp etter seg. Mange barn syns det er kjempegøy at de kan gjøre hva de vil! Men Lucy vil heller finne ut hva som har skjedd.  

Hun har allerede mistet faren sin, og har ikke tenkt å la moren forsvinne også. Hun skal finne moren og ingen kan stoppe henne. 

Mens resten av ungene i byen springer rundt og er helt gale, legger Lucy en plan for å finne ut hva som har skjedd. Så, sent en natt, ser Lucy fire små, mystiske skapninger som knirker rundt på rommet hennes: GRYNT, GUFFE, KRAFS og SNØFT.  

Det er KNIRKERNE. Og de vet hva som foregår. 

«Knirkerne» kan lånes som ebok.

Å skrive på grensen

Om Sara Stridsbergs romaner.

“Jag skriver med blodet, köttet, hjärtat”

Kulturreportaget i P1, 13. Apr. 2019, Möt Sara Stridsberg – vinnare av Sverige Radios Romanpris 2019

Sara Stridsberg forteller til Sveriges radio at hun prøver å holde intellektet utenfor når hun skriver. At det blir en direkte linje fra hånda som skriver til teksten på skjermen. Den beskrivelsen stemmer godt med min egen opplevelse av hennes tekster – det er som om hun skufler materialet direkte fra hjertet.

Sara Stridsberg er for øyeblikket et stort navn innen nordisk samtidslitteratur og hennes siste bok Kjærlighetens Antarktis har fått strålende kritikker.

Under gir jeg en liten introduksjon til de andre bøkene til Sara Stridsberg. Hennes forfatterskap i sin helhet inneholder også skuespill og andre tekster, men i denne omgang tar jeg for meg romanene.

Mot tidevannet

Sara Stridsbergs debut Happy Sally kom ut i 2004 og på norsk i 2014. Her har vi en rammefortelling om en kvinne, Ellen, som bor sammen med mann og barn, og som er besatt av langdistansesvømming.  Hun har satt seg fore å krysse Den engelske kanal, akkurat som Sally Bauer gjorde i 1939, som første kvinnelige svømmer i Skandinavia. Inni denne rammefortellingen finner vi fortellingen om selve Sally Bauer, som forteller om sitt liv – hovedsakelig svømminga og kjærligheten.

Happy Sally er en bok som dunster av saltvann og undervannsplanter. Og det dunster også av en besatthet som etterhvert viser seg å være vanskelig å stoppe, og hvor mange ting risikerer å gå med i dragsuget. Vannet og kanalen har en magnetisk tiltrekning på Ellen som trekker i henne og som gjør at hun er villig til å satse høyt.  Til tross for et ganske mørkt tema også i denne, er Happy Sally en fryd og en nytelse å lese. Språket glitrer og forfører og du blir dratt inn, like oppslukt av det vakre og uimotståelige og det farlige ved havet som de besatte svømmerne.

Drømmen om en annen verden

Man kan si om alle Stridsbergs romaner at de tar utgangspunkt i noe virkelig, og bygger en fiksjon rundt det på en sånn måte at fiksjon og virkelighet og drøm glir inn i hverandre. Selv sier hun at hun ikke tror på skillet mellom fiksjon og litteratur. At virkeligheten er bygd opp av så mange fiksjoner, som vi lever i, og som dermed blir virkelighet for oss, og som et resultat blir de to vanskelige, om ikke umulige å skille. (Aschehougs Podcast, 20. Mars 2015, Nr. 3 – Sara Stridsberg, KUD – prisvinnere og Tronsmo)

Sara Stridsberg fikk Nordisk råds litteraturpris for sin andre roman, Drømmefakultetet, i 2007. Romanens heltinne, eller anti-heltinne, er beskrevet med utgangspunkt i den virkelige Valerie Solanas (1936 – 1988). Hun var amerikansk ekstremfeminist, prostituert, fyllik og stoffmisbruker. I boken tar Stridsberg utgangspunkt i det vi vet om henne, og deretter kjører hun på med fri fiksjon. Den narrative strukturen er ofte en dialog mellom Solanas og andre stemmer. Det kan være mellom Fortelleren og Valerie, de to som snakker sammen. Fortelleren som forsøker å få Solanas i dialog, samt gi henne aktelse og oppmuntring, og Solanas som snerrer irritert av forsøket mens hun durer avgårde på sin egen destruktive bolldoser-aktige måte. Her fins også samtaler mellom Valerie og doktoren hennes, mellom Valerie og moren Dorothy, mellom Valerie og påtalemyndigheten under rettsak. Dette utgjør en stor del av teksten, i tillegg til tilsynelatende autentiske utdrag fra sykehusjournaler, rettsreferater og politirapporter. Alt beskrevet gjennom et gnistrende språklig overskudd, hvor det veldig såre avløses av det rå og barske gatespråket.

 Drømmefaktultetet er ofte fornøyelig lesning, det ligger en rasende energi i teksten som vibrerer ut fra sidene, som faktisk er underholdende og gir en positiv energi. Helt i Valerie Solanas ånd, skulle man tro. Boka er overdrysset av masse beksvart humor som balanserer ut det enormt tunge stoffet.  Tilsammen tegner alle stemmene opp et portrett av en kompromissløs kvinne med en seig overlevelsesevne som kanskje ble født under uheldige omstendigheter, som kanskje var usedvanlig intelligent men misforstått, som kanskje var for mye for verden å håndtere. Som kanskje lyste for sterkt, ville for mye.

Valerie Solanas ble tatt opp av doktorprogrammet i psykologi og hun skrev det feministiske manifetstet SCUM (Society for cutting up men). Manifestet gikk kort sagt ut på å forklare hvordan all verdens problemer skyldes menn, som derfor bør utryddes. Solanas ble også kjent for å ha prøvd å drepe Andy Warhol. Sara Stridsberg oversatte manifestet i forbindelse med skrivingen av boka. Valerie Solanas døde i et fattigherberge i San Fransisco i 1988.

Portrettet av Valerie Solanas i Sara Stridsbergs penn er så sterkt at det tar pusten fra deg. Det er en hjerteskjærende, rå og uendelig øm beskrivelse av en tragisk skjebne og en bemerkelsesverdig kvinne. Stridsberg sier hun må elske sine karakterer, for å skrive om dem. Og det er nok det hun gjør også i dette tilfellet, hun har så mye kjærlighet for Valerie Solanas at det stråler ut fra teksten.

Defekt i intimiteten

“Det fins bara nu, det fins bara drömmen, det fins bara döden”

(Podcast for Svensk radio, P1, 29. Mars 2010, Sara Stridsberg i samtale med Hanna Carlander)

I Sara Stridbergs tredje roman tar hun utgangspunkt i Lolita-gestalten, fra Vladimir Nabokovs kjente Lolita fra 1955. Boken som vekte anstøt verden over på grunn av sitt tema, seksuelle overgep på barn, og ble blant annet forbudt i USA. Sara Stridsbergs ville undersøke mulighetene for å bli en voksen kvinne ut fra de forutsetningene som kunne tenkes ligge i en slik gestalt, og følge henne hele veien ut. Hun ville undersøke skammen i å bli en voksen kvinne – en falmende rose – hun ville følge Lolita hele veien til graven. Skrive den uskrevne fortellingen som Nabokov startet.

I Darling River (2011)er det fire historier som speiler hverandre. Det er Lo, som er 12 år, som er på en endeløs reise rundt med sin far i hans Jaguar, det er Dolores og elskeren Richard Schiller, det er den navnløse moren som forlater sin familie og som reiser rundt og oppsøker katastrofescener rundt om i verden, og det er en hunn-ape som blir dressert til å tegne med kullstift av en vitenskapsmann.

Sykdommen Stridsberg prøver å angripe i denne boken, blir en del av boken selv. Sara Stridsberg sier at hun kan bare skrive på den grensen. Darling River er like syk som den sykhet den beskriver, noe som forklarer at den er så vanskelig følelsesmessig å lese. Fordi den er så motsetningsfull, den er vakker og avskyelig på samme tid. Hun blotter sykdommen og gjør den synlig og håper på at leseren kan identifisere den sykdommen.

I Beckomberga gjør hun det samme – går inn i grenseoverskridelsen mellom det friske og det syke og forsøker å skrive fra det utgangspunktet i fortellingens form. Hun ønsker å nærme seg det utgangspunktet i en romanfigur og ikke som et gjenskapt minne. Stridsberg sier at hun vil ikke vil skrive det helt som det er, men mener det kun er historien som kan få til å dette perspektivet.

 Det litterære språket er ikke friskt, sier Stridsberg. Det er pervertert. Det har ikke noe med logikken å gjøre. At språkets førførelse, muligheten til løgn og forstillelse er det som hever litteraturen opp til det der nivået som logikken ikke når, som er kunsten.

I samme podcast snakker Stridsberg om de voldelige relasjonene i bøkene hennes og om at det finnes skjebner som inneholder vold som samtidig kan være lykkelig, sier hun. At volden kan bli en trøst, for noen, dersom den samtidig er din eneste inngangsport til kjærlighet og varme og omsorg.

Tilbake til galskapen

Beckomberga (2014) foregår for en stor del i og rundt mentalsykehuset med samme navn, som hadde sin storhetstid i velferdsstaten Sverige på midten av 1900 tallet. Sara Stridsberg sier at ideen til romanen opprinnelig kom som en ide om mennesker som en gang var innlagt, og som vender tilbake til institusjonen senere i livet. Hun så for seg en mann som står ved bygningen og ser inn, som står og trykker sine hender mot bygningen, “som om det slog ett slags hjärte där inne” (Aschehougs podcast Nr. 3 – Sara Stridsberg,  20. Mars 2015).

Men så var det tilfelle at hun selv har et personlig forhold til akkurat dette sykehuset, på grunn av at hennes far var innlagt der, og dermed ble det naturlig å ta dette med i boka.

Dermed blir Jackie som gestalt født, først og fremst som datteren til Jimmy (Jim) Darling. Jimmy blir funnet hardt medtatt i en snøfonn og innlegges på Beckomberga en vinterdag i 1945, og i årene som kommer tilbringer Jackie stadig mer tid her hun også.  Mesteparten av tiden i romanen er vi innenfor sykehusets rustrøde fasade eller i Klockhusparken som er friområdet rundt.

Vi får innblikk i Jimmys liv gjennom dialoger med overlegen Edvard, som han fester med i smug, med ekskona Lone som stadig må fly over store hav, men som alltid kommer tilbake, og med dattera Jackie, som alltid er der. Jackie vet at Jimmy alltid gjør det Jimmy vil, og kanskje ikke elsker noen, men alt Jackie vil er å være der for Jimmy. Hun blir kjent med de andre innsatte og forholder seg til dem, særlig kanskje til Paul.

Beckomberga er ytre sett en veldig trist historie, og den er mørk. Når man leser boka veksler det mørke og det lyse hele tiden, og det finnes alltid noe mørkt i det lyse og alltid noe lyst i det mørke. Og dette beskrives i et språk som gnistrer av poetisk overskudd. Stridsberg sier selv at hun tror hun kanskje på ordentlig ikke klarer å skille mellom lys og mørke.

Og kanskje er det derfor hun får til så stor skrivekunst, tenker jeg, at hun får meg til å se noe uendelig vakkert i det mørkeste mørke. Og å lure på om det skillet egentlig eksisterer.

Blodets frysepunkt

Ved starten av Kjærlighetens antarktis (2018), Stridsbergs siste og femte roman, møter vi hovedpersonen Kristina, i skogen, rett etter dødsøyeblikket. Det er den døde Kristina som fører ordet, til fortiden og fremtiden. Hun kretser gjennom romanen stadig tilbake til dette øyeblikket for drapet, med ulike detaljer lagt til. Hun ser på sin egen fortid og hun ser på livet slik hun etterlot det, og som lever videre uten henne.

Kristina er prostituert og rusmisbruker. Hun har to barn som hun har mista omsorgsretten til. Den eldste, Valle, ble tatt fra henne da han var 3 år, og den yngste ga Kristina selv fra seg idet han ble født.  Vi blir kjent med hennes historie, hennes barn, moren  Rahksa.

Stridsberg sier i Litteraturhusets podcast fra 1. februar 2019 hvor hun samtaler med Karin Haugen, at hun ville speile den sensasjonslystne krim-industrien som forherliger mannen som drapsmann og bruker døde kvinnekropper som statister og ofre. Stridsberg adresserer denne opptattheten av de døde kvinnekroppene fra krimindustrien. Det er som om hun sier: – Hvis du først har lyst til å se skal jeg ta deg med helt inn i ugjerningen og få deg til å se, på ordentlig, på nært. Hun fører leseren helt inn, helt til kanten av eksistensen.

Kristina vil ikke og kan ikke beskytte seg. Jeg fortjente det, jeg visste hva jeg gjorde, sier hun igjen og igjen; og til jegeren: – Gjør med meg det du vil. Stridsberg setter flombelysning på utsattheten og viser den frem. Hun skriver om de ansiktsløse som ikke kan forsvare seg, de som ikke har et eget rom, som er fratatt verdighet og beskyttelse, og som ikke kommer videre.

Det er noe radikalt humant med Sara Stridsberg sitt perspektiv som jeg ikke har funnet noe lignende av andre steder i litteraturen. Det finnes en etisk tyngde bak teksten og en politisk nerve som gjør at du ikke kan forholde deg likegyldig. Du er nødt til å stille spørsmål. På den måten er alle hennes bøker det jeg kaller bøker å tenke med. De snur opp-ned på spørsmålene eller besvarer dem fra en annen kant. Og det er gjort på en sånn måte at man føler at tankene som kommer ut av den prosessen, de har ingen andre lagt der. De er dine egne, men kanskje har du ikke sett det på akkurat den måten før. Hun manipulerer og forfører kanskje med språket, som er helt strålende, men når det kommer til den emosjonelle opplevelsen av teksten og den etiske stillingstakinga som følger med, så lar hun deg være helt alene.

Men det er ikke det som kommer først, dette er noe man får i tillegg, en heldig bivirkning. Det som kommer først, for meg i alle fall, er språket. Sara Stridsberg har et språk som er estetisk vakkert, det er kjølig analytisk, det friskt og uvant og svulmende poetisk uten å bli i nærheten av svulstig eller forslitt. Men mest av alt er det et språk det er godt å være i. Jeg mener jeg har lest et sted at hun ble betegnet som en trollkvinne med ord. Jeg kunne sagt noe lignende. Sara Stridsberg skriver bøker som får meg til å bli oppglødd, til å avbryte lesinga bare for å reise meg opp og fortelle nærmeste person, uavhengig om det finnes noen i rommet jeg sitter i, hvor bra dette er. Og så straks sette meg ned og lese videre.

Skrevet av: Anne Kristine Steien

Referanser/podcaster:

Litteraturhuset. 1. feb. 2019 – Sara Stridsberg og Karin Haugen om Kjærlighetens Antarktis

Kulturreportaget i P1, 13. Apr. 2019 – Möt Sara Stridsberg – vinnare av Sverige Radios Romanpris 2019

Aschehougs Podcast, 20. Mars 2015, Nr. 3 – Sara Stridsberg, KUD – prisvinnere og Tronsmo

Biblioteket, Sveriges radio, 20. Mar. 2010 – Sara Stridsberg om Darling River och Klassikerrummet om Leoparden av Giuseppe Tomasi di Lampedusa                                                                                                                                         

Barnas påskeferie

Nå er det snart påskeferie og vi hadde gledet oss til mange morsomme aktiviteter på biblioteket med masse barn! Dessverre kan vi ikke møtes på biblioteket, men morsomme aktiviteter kan vi allikevel ha! Vi har samlet forslag for deg til ting som du kan gjøre hver dag i påskeferien. Les gjerne gjennom dem sammen med en voksen! 

Lørdag 4. april: Kreativ lørdag!  

Følg med på våre sosiale medier, vi kommer opp med noe gøy for deg! 

Søndag 5. april: Les/hør en bok med BookBites! 

Visste du at du kan låne bøker selv om du ikke kan komme til biblioteket? Last ned appen “BookBites” og med bibliotekkortet ditt kan du låne masse spennende bøker som du kan lese eller høre! Og har du lyst til å sende oss en bokanbefaling til biblioteket@tromso.kommune.no som vi kan dele med andre barn og ungdom? Gjør det! 

Mandag 6. april: Gøy med snø! 

Nå ligger det masse snø ute, så vi må bare ta oss en tur ut! Hva liker du best? Ake eller lage en snømann? Eller kanskje du har lyst til å lage et lekekjøkken i snøen? Det er masse morsomt man kan lage av kram snø. Kanskje du kan invitere foreldrene dine med på lekerestaurant? 
Du kan også:

  • Spille Tre på rad i snøen 
  • Lage snøfigurer (det finnes så mye mer enn snømannen!) 
  • Lage en snøhule i hagen 
  • Ha snøballkrig! 
  • Lage snøengler 
  • Hjelpe til å måke snøen 
  • Gå på ski 
  • Skrive hemmelige beskjeder i snøen 
  • … og så mye mer! 

Tirsdag 7. april: Vi baker! 

Hey, vi kan ikke bake på biblioteket, men hjemme hos deg kan du gjøre det! Men pass på at en voksen er med og vet hva du holder på med 🙂 

Hva kan du bake? Det er mange fine oppskrifter, prøv for eksempel å lage sjokoladekake! Denne oppskriften her *klikk* er superenkel og det er en god sjanse for at dere har alle ingredienser hjemme! 

Onsdag 8. april: Minecraft-turnering! 

Velkommen til Minecraft byggekonkurranse med Bibliogames! Kl 17:00 møtes vi på Discord, turneringen begynner kl 17:30! Du må være påmeldt for å kunne delta. 

Ikke påmeldt? Det finnes likevel mye gøy med Minecraft du kan finne på: Du finner ulike Minecraft-aktiviteter på Minecraft sin nettside: https://www.minecraft.net/en-us/marketplace/education Inntil 30. juni er alle disse gratis på grunn av koronaviruset! 

Torsdag 9. april: Skriv et brev! 

Nå som vi ikke kan møtes så lett, er det fint å skrive brev! Fordi har du noen gang fått et håndskrevet brev som er skrevet bare for deg? Dette er kjempemoro! Ta litt papir og skriv et brev til en venn, noen i familien eller kanskje biblioteket? Bruk gjerne din favorittpenn og dekorer brevet etterpå! Kanskje du vil sende med en tegning? 

Fredag 10. april: Vær en forsker! 

Egentlig skulle vi ha hatt besøk av Nordnorsk vitensenter og lage masse kule ting og ha en del eksperimenter. Men vent litt, du kan fortsatt ha masse morsomme eksperimenter! Sjekk nettsiden til Nordnorsk vitensenter: https://nordnorsk.vitensenter.no/ressurser 

Lørdag 11. april: Kreativ lørdag!  

Følg med på våre sosiale medier, vi kommer opp med noe gøy for deg! 

Søndag 12. april: Tegnesøndag! 

Tegn en ugle, tegn en koalabjørn, tegn mye gøy! Sjekk ut Kunstnerknopp sine videoer *klikk* som forklarer deg hvordan du kan tegne søte dyr og annet! 

Mandag 13. april: Vær fotograf! 

Har dere et kamera eller mobiltelefon hjemme? Vær fotograf for en dag! Ta bilder av alt som har bokstaven “T” (slik som “Tromsø”) og bokstaven “B” (slik som “bibliotek”) i navnet! Har du og foreldrene dine lyst til å legge ut bilder på sosiale medier? Tagg gjerne bildene med #biblioteksfotograf eller vis oss dine bilder per epost: biblioteket@tromso.kommune.no  

Biblioteket viser fram de fineste bildene vi har fått tilsendt! 

På vei mot toppen

16 år gamle Bris drøm er å bli rap-artist. Faren hennes var en kjent rapper som ble drept av en konkurrerende gjeng. Vi er i et forstadsområde befolket av fattige, afroamerikanske familier. Ikke alle er like fattige som Bri.

Etter farens død fant moren til Bri trøst i rusen. Hun ble narkoman, og Bri og storebroren bodde flere år hos besteforeldrene. Bris utgangspunkt er med andre ord ikke det beste.

Men hun har en drøm om å bli rapper selv, og hun er virkelig god til det. Hun har gode tekster og når hun konkurrerer med andre er hun suveren. Men hva skjer når andre misforstår tekstene og ordene hennes?

Jeg er så ekspressiv

At jeg blir kalt aggressiv

Hun opplever at ordene hennes blir oppfattet og tolket feil. At hennes ord blir brukt som en oppfordring til vold. Og av foreldre og andre voksne blir hun sett på som en gangster som de ikke vil at deres barn skal være sammen med. Samtidig har familien hennes allerede opplevd at faren ble drept og de er redd for at det samme kan skje med Bri.

Men Bri har bestemt seg. Hun vil nå toppen. Hun vil bli tidenes største rapper. Hun må bare finne ut hvem hun er og hvem hun vil være. Den stereotype sinte afroamerikanske ungdommen, eller en mildere utgave som ikke kjennes helt som henne selv.

På vei mot toppen er en historie om å kjempe for sine drømmer – mot alle odds. En historie om en sterk jente som også har sine svake sider. Om den desperate virkelighet som mange fattige, svarte familier opplever i dagens USA. Og om musikk.

På vei mot toppen av Angie Thomas finner du som e-bok i Bookbites.

Omtale: Tove Nilsen

Killerinstinkt

En dag Even kommer til skolen blir han møtt av et folkehav av elever, lærere, politifolk og ambulansearbeidere. Skolen er sperret av med rød og hvit tape, og ryktet om hva som har skjedd sprer seg i folkemassen som ild i tørt gress. Noen har blitt drept inne på skolen. 

Det viser seg at Evens eks-kjæreste Mari er en av de to drepte. Even fikk aldri svar på hvorfor Mari slo opp med han to dager tidligere, og nå er han hovedmistenkt i drapssaken. Etterpå følger et rettsdrama hvor det fort blir tydelig at ulykken som tok livet av faren hans ti år tidligere er viktig for etterforskningen, og det blir stadig vanskeligere for Even å vite hvem han kan stole på. Hvor godt kjenner vi egentlig menneskene vi har rundt oss? 

Killerinstinkt av Thomas Enger, vinner av Uprisen 2018
Bokomtale av Iselin Toresen