70 år siden Tirpitz

her lå tirpitz Ingrid Storholmen12. november 1944 ble slagskipet Tirpitz bombet og senket utenfor Håkøya ved Tromsø. Biblioteket markerer dagen og snakker om hva som skjedde denne høstdagen for 70 år siden. Med oss har vi forfatter Ingrid Storholmen og historiker Fredrik Fagertun.

Tromsø bibliotek 12. november kl. 20.00 på plan 2

Da Tirpitz ble sjøsatt i 1939, var det Europas største, med et mannskap på over 2500. «Ikke noe annet mål kan sammenliknes med det,» skal Churchill ha uttalt i begynnelsen av krigen. Da britiske bombefly senket Tirpitz, hadde skipet knapt vært i kamp. 971 mann omkom, mange av dem kvalt av surstoffmangel i det kantrede skipet.

Tirpitz lå lenge i Fættenfjorden utenfor Trondheim, ikke langt fra der forfatteren Ingrid Storholmen vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Et minne som ble utgangspunktet for romanen med samme tittel. I den forteller hun historien om det fryktede tyske krigsskipet med utgangspunkt i marinegaster og offiserer før, under og etter krigen. Vi får og historiene til de tyske kvinnene som var forlovet med dem, de norske kvinnene som ble forført av dem og de nordmenn som hadde kontakt med dem.

Fredrik Fagertun er historiker og instituttleder for Institutt for historie og religionsvitenskap. Han vil fortelle om betydningen Tirpitz hadde i Nazityskland og hvilke ringvirkninger skipet forårsaket, både som trussel og brikke i utfallet av 2. verdenskrig.

Går du langs fjæra på Håkøya, kan du fremdeles finne rester etter Tirpitz. Det doble ubåtnettet lå i mange år og rustet på berget, og deler av båten ligger ennå på bunnen der. Men historien om slagskipet vil nok fortsette å engasjere også etter at siste spiker er rustet bort.

Arrangementet er et samarbeid mellom Tromsø bibliotek og byarkiv, forlaget Aschehoug, Uit og Bokhuset Libris. Og det er selvfølgelig gratis.

Evakueringsutstilling

2000x2000Evakuerte%2B01I år er det 70 år siden den røde arme frigjorde Finnmark. Det er også 70 år siden tvangsevakueringa og nedbrenninga av Finnmark og Nord-Troms. I den forbindelse viser vi en vandreutstilling om hendelsene i Finnmark høsten og vinteren 1944-45.

«Mens vi venter på neste båt, forsyninger og frihet» er en unik utstilling som formilder de historiske hendelsene fra vitners synsvinkel og mennesker i flukt. Utstillingen gir nye perspektiver på tidsepoken og er basert på nyere forskning. Gjennom tekst og bilder formidles de ulike hendelsene; du finner dokumentasjon på myndighetenes hastige organisering i en kaotisk situasjon – og tidsvitners beretninger. Dette er vår tids største masseflukt og den har resultert i et stort kollektivt traume.

Den store utstillingen er laget av Gjenreisningsmuseet i Finnmark og Nord-Troms, og Tromsø bibliotek og byarkiv har fått låne den fram til jul.

Vi har også en utstilling av litteratur knyttet til tema i vandreutstillingen. Finner du noe interessant blant bøkene, er du velkommen til å låne dem med deg hjem.

Du finner utstillingen på plan 1 på hovedbiblioteket mellom 4. november til 31. desember

Isbjørn og mennesker

uten nådeFredag 30. mai kl 11.00 kan du spise lunchen din med spennende isbjørn-historier som tilbehør. Da forteller Birger Amundsen fra sin nye bok Uten nåde – Isbjørn og mennesker på Svalbard.

Det er umulig å vite hvordan en isbjørn vil reagere i møte med mennesker. På ekspedisjoner og forskningsopphold gjennom førti år har Birger Amundsen møtt isbjørn under alle tenkelige forhold. De aller fleste møtene har vært fornøyelige. Men det har også hendt at isbjørn har slått seg inn gjennom hyttevinduer, kommet travende uten å ense knallskudd, kasteknall eller rifleskudd i bakken. En morgen våknet Amundsen opp med en isbjørnbinne halvveis inne i teltet.

Dette er en bok om menneskets jakt på isbjørn, med alle tenkelige midler.

Gjennom å skildre de fem ulykkene der mennesker er drept av isbjørn på Svalbard de siste tiårene, gir Birger Amundsen et levende og intenst innblikk i forholdet mellom bjørn og mennesker. Det er også en historie om ensomme jegere, brutale avlivningsmetoder og jakt på profitt.

Utdrag fra boken:
Jeg har gått til fots og på ski sammen med isbjørn, og alt har vært greit: Jeg ser deg, du ser meg. Jeg har fanget en unge og lempet den inn i hiet til mora. Med så mye tid sammen med isbjørn, uten skyte en eneste bjørn i selvforsvar, lærte vi å tyde visse signaler: hvordan den blåste i nesen om vi kom for nær, hvordan den skjøv fram leppene og ble lang i underleppa når den var sint. Hva det betyr når den klaprer med tennene, holder hodet lavt, og farten og måten den nærmer seg på.

Om forfatteren:
Birger Amundsen (født 1948) har 40 år bak seg på Svalbard, de ni siste årene som redaktør av Svalbardposten. Amundsen kom til Svalbard første gang i 1973 og arbeidet på satellittstasjonen i Ny-Ålesund 1973–74. Deretter fulgte flere sesonger ved Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon i Ny-Ålesund og en rekke isbjørnekspedisjoner for instituttet til Kong Karls Land, Nordaustlandet og Edgeøya. I 1980-årene produserte han en serie kortfilmer om Svalbard sammen med Knut Erik Jensen. Amundsen var ansatt i NRK i 20 år og har vunnet internasjonale priser for sitt arbeid. Han har tidligere skrevet Svarthvitt (2001) og Isbjørnlandet (1993) og er også ansvarlig for utgivelsen av Svalbardboka (1983, 1985, 1989 og1994).

Mannen som stoppa Hurtigruta

hurtigruten18Johan Kaaven var en av Nordens største og mest kjente noaider. Han kunne helbrede, han kunne se inn i fremtiden. Han kunne stoppe hurtigruta ved hjelp av tankekraft.

Forestillingen Mannen som stoppa hurtigruta tar utgangspunkt i de mange historiene som er blitt fortalt om Johan Kaaven. Historier fra gamle dager, da fortellertradisjonen var sterk og alltid inkluderte en kopp kaffe. Danser og koreograf Simone Grøtte, og komponist Herman Rundberg har fått tilgang til autentiske lydopptak fra 50 til 90-tallet, og har med utgangspunkt i disse opptakene laget en forestilling som utfordrer fornuften.

Torsdag 13. mars kl 12.00 forteller Simone og Herman om arbeidet rundt forestillingen, om deres forhold til den nordnorske fortellertradisjonen, overtro og Johan Kaaven selv. I samtale med teatersjef Nina Wester.

Gratis inngang. Velkommen!

Foto: Ingun Mælum

Utstilling

Studenter ved AHO Landskapsarkitekturprogrammet på Kunstakademiet stiller ut arbeider om nordområdeutvikling i hovedbibliotekets lokaler. Studentene kommer fra hele verden og har hatt et studio i høst med tittel: http://northernfindings.blogspot.no/. Utstillingen finner du i andre og tredje etasje på biblioteket.

Hammerfest copy

Stein P. Aasheim om Finnmarksvidda

Eventyreren Stein P. Aasheim brukte tre vintre på å gå på ski gjennom indre Finnmark. Hør ham fortelle om møtene med natur, folk og historie – og om boka som ble til i skisporene.

stein p aasheimLørdag 23. november kl 13.30 på Tromsø bibliotek

Med seg på turen hadde Aasheim historikerne Einar Niemi, Dag Harald Jølle og Rune Sundelin. Ved hjelp av dem lages ei løype gjennom folka som bor her, deres forgjengere og hendelsene som har formet dem.  – Vi har gått i sporene til en hel kultur, eller rettere: i sporene til mange kulturer og mange folkeslag, sier Aasheim. Begreper som «multietnisk» og «fargerikt fellesskap» var dagliglivet i Finnmark lenge før det ble moteord, mener han.

Med «Finnmarksvidda – En skietnografisk ferd gjennom Sameland» introduseres den helt nye litterære sjangeren skietnografi. Her favnes naturopplevelsene, turgleden, dagsaktuelle sideblikk og kulturhistorien. Stein P. Aasheim forteller på sitt sedvanlige livlige og faglige vis, med sans for de gode detaljene.

Forfatteren:

Stein P. Aasheim (f 1951) er bosatt i Isfjorden, Romsdalen med én kone, to døtre, fem kajakker, syv hunder, to hester og en pent brukt polarpulk. Stein P. er nestor blant norske eventyrere, med en CV som alene ville fylle en bok. Han har skrevet omkring ti bøker fra sine reiser.

Kom og hør om ferden over Finnmarksvidda. Helt gratis.

Valkeapää-utstilling

IMG_2312

23. mars 2013 ville multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää – Áillohaš – fylt 70 år. I den anledning har Stiftelsen Lásságámmi produsert ei bibliotek-utstilling basert på fem roll-ups som beskriver Áillohaš sitt liv og hans virke.

De fem roll-upsene finnes i to språkversjoner – norsk og samisk – og tar for seg følgende tema:

1. Poeten

2. Billedkunstneren

3. Musikeren og joikekomponisten

4. Urfolksfilosofen

5. Organisasjonsmennesket, forleggeren og inspiratoren

Kom innom Tromsø bibliotek og få med deg den fine utstillingen på plan 1. Utstillingen står til 10. juni 2013.

Program for samisk uke

det-samiske-flagget1

I år har vi et variert og spennende program for markeringen av samefolkets dag. Vi inviterer til eventyrstund, minikurs i samisk, utstilling, foredrag og debatt.

Foredrag, debatt og seminar:

Tirsdag 5.februar:

17.00-17.30 Foredrag, Plan 2

«Samiske nasjonale strategar.

Kampen om den norske nasjonsbygginga 1900 – 1940»

v/ Ketil Zachariassen, UiT

18.00 – 20.00 Paneldebatt, Plan 2

LITTERATEN: «Vi like ikkje sama i byen våres». Om medias rolle i «samedebatten».

Med Sigurd Allern, Anders Opdal, Per Kristian Olsen og Britt Kramvig

Lørdag 9. februar

12.00-14.00 Forskningsseminar

Rom B0014 Undervisningsrommet

Forskningsseminar arrangert av Samisk senter

V/ Arnstein Johnskareng

14.00-14.45 Foredrag Plan 2

Myte, menneske, kultur: Om Iver Jåks og hans kunst V/Irene Snarby, UiT

Samisk minikurs – Drop-in! Plan 2

Torsdag 12.00, 13.00, 14.00

Fredag   12.00, 13.00, 14.00

Lørdag  12.00, 13.00

Ingen påmelding, ingen førkunnskaper!

Varighet er en liten halvtime per kurs

Samisk eventyrstund

Samisk eventyrstund på norsk

På eventyrrommet

Mandag: 10.00 og 11.00

Tirsdag: 10.00 og 11.00

Onsdag: 10.00, 10.45 og 11.30

Torsdag: 10.00 og 11.00

Fredag: 11.30 vanlig eventyrstund

Samisk kunstutstilling

Kunstneren Hans Ragnar Mathisen viser utvalgte verk i hovedbiblioteket 4.-15. februar.

Kunstverk av Hans Ragnar Mathisen
Kunstverk av Hans Ragnar Mathisen

Polardebatt og foredrag

Lørdag 1. desember på Tromsø bibliotek kl 13.30 stilles spørsmål som:

HVA ER EGENTLIG EN POLARHELT – og fins det polarheltinner?

Sigri Sandberg Meløy presenterer først noen heftige kvinnfolk fra sin nye bok «Polarheltinner» – og etterpå blir det paneldebatt.

Silje Solheim Karlsen har skrevet doktorgrad om Fridtjof Nansen, hans tekster – og heltebygging. Hun kommer.
Harald Dag Jølle er Nansen-biograf. Og i fjor gikk han til Sydpolen i Amundsens skispor. Han kommer.
Henning Howlid Wærp er lyriker og professor – og har i mange år vært sentral i prosjektet «Arktiske diskurser». Han kommer også.

Heltebegrep og iskalde bragder skal diskuteres – og DU er skikkelig velkommen!

Tragedien i Svenskhuset

Dovenskap og lediggang var egenskaper som ble hengende ved ettermælet til 17 sterke og spreke fangstfolk som omkom på Svalbard i 1873 – nå får de sin oppreisning. Den sanne historien offentliggjøres endelig.

Høsten 1872 lå 124 mann fra Tromsøs fangstflåte nord på Svalbard, og ventet på at hvalrossene skulle bevege seg i land på Moffen, da de ble sperret inne av drivis.  Adolf Nordenskiöld befant seg ca. 50 km unna på den andre siden av fjorden, og på grunn av matmangel søkte nordmennene hjelp hos ham. Men det var for lite mat til alle, og 17 norske fangstfolk meldte seg frivillig til å overvintre i Svenskhuset, et velutstyrt hus som var satt opp på Kapp Thordsen av et svensk gruveselskap. Roturen dit tok syv dager, en strekning som tilsvarer avstanden mellom Bodø og Tromsø. 14. oktober ankom de Kapp Thordsen uten dramatikk. Etter noen få måneder ble alle funnet døde.

Fra 1873 og til i dag har man trodd at de 17 fangstmennene døde av skjørbuk. Etter et omfattende og årelangt forskningsarbeid forteller forfatterne historien om hva som egentlig skjedde, i boken Tragedien i Svenskhuset. Løsningen på gåten fant de på åstedet.

Velkommen til et bildeforedrag med Kjell Kjær, historiker, og Ulf Aasebø, avdelingsoverlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og professor II ved Universitetet i Tromsø.

onsdag 28. november klokka 18.00

Arrangementet er åpent for alle interesserte. Gratis inngang.

Arrangør: Orkana forlag/Orkana akademisk

Redningsmenn og lykkejegere

Roy Andersen

Forfatter Roy Andersen kommer til biblioteket og forteller fra dokumentaren Redningsmenn og lykkejegere. Boken handler om hvordan Norske samer ble invitert til Nordamerika av amerikanske myndigheter for å lære et annet urfolk kunsten å drive med tamrein. Det var i 1898 at113 samer og kvener dro med 500 reinsdyr til Alaska. De havnet midt i gullrushet, og en av dem reddet en by fra en difteriepidemi.

Roy Andersen har med seg eksklusive lysbilder en ikke får se i boka. Han sier selv at dette prosjektet var en suksesshistorie. – Det er en fantastisk fortelling! Alle som er interessert i historie generelt, og utvandrerhistorier til Alaska og USA spesielt vi nok interessere seg for denne, sier han.

Kom til biblioteket og få med deg den gode historien.

Mandag 6. februar kl. 18.00 på plan 2

Arrangementet er en del av feiringen av samefolkets dag.

Litterær matpakke fredag 28. okt

Fortellerstund med Nordnorske fortellinger.

Når fikk du sist servert en fortelling i lunchen? Fortelleren Ragnhild Bekkelund har lang erfaring fra fortellerstunder både for barn og voksne, og gir denne gangen et knippe fortellinger fra Nordnorge.

 

Fredag 28. oktober

Fortelleren Ragnhild Bekkelund

kl 11.30-12.00

i ungdomsavdelinga

Velkommen!

Lidenskapelig åpning av høstens matpakker

Ida Holten Worsøe og Jørn-Bjørn Fuller-Gee

De to skuespillerne Ida Holten Worsøe og Jørn-Bjørn Fuller-Gee viste et strippet utdrag av Jo Strømgrens nye stykke Grensen for et femtitalls oppmøtte på høstens første litterære matpakke. Uten ”magisk scenelys” og med Tinden som bakteppe, viste de en dans som fikk hårene til å reise seg på armene. Det er mulig noen rødmet litt forsiktig.

Jo Strømgren og de to skuespillerne fortalte så om arbeidet med forestillingen, og lignende prosjekt. De snakket blant annet om hvordan stykket ikke er ”ferdigskrevet” av en dramatiker, som har gitt sin tekst til dramaturger og regissører. Jo Strømgren skaper sine forestillinger ”på golvet”, sammen med skuespillerne, og teksten forandres undervegs. Teksten er i så måte ett av mange uttrykk, der dans like godt kan uttrykke det som skal formidles – noen ganger mer tydelig enn den litterære teksten.

Grensen handler om forholdet mellom en norsk mann og en russisk dame, og det handler samtidig om forholdet mellom to nasjoner. Stykket skal ut på turne i flere land, og Strømgren filosoferte rundt hvordan et stykke kan forandre seg ut fra hvor det spilles. Blant annet er det en utfordring å overføre den norske ironien til en annen kultur.

Spilleplan på Hålogaland Teater for Grensen finner du her: http://ht.tr.no/index.php/article/archive/560

Ingrid Kongsvik